Appelsinpiken

Jeg tror faren begynte å gråte fordi han var redd han kanskje følte han var på tur fra "verden", eller dette "eventyret" han snakket om.

I utdraget fra appelsinpiken som jeg leste, stod det om Georg og faren hans. Georg hadde våknet en natt, men gikk ikke opp i sengen igjen og la seg som vanlig. han så alle lysene som stod på, og fordi han hadde hørt moren og faren før hadde snakket om at faren ikke fikk til å sove. Det virker som grunnen til at faren satt oppe var at han hadde fått en alvorlig sykdom, det virket som om det var noe han hadde lyst å fortelle Georg, derfor satt han bare oppe i vinterhagen og ventet på at han skulle våkne.
Jeg mener stemningen i dette utdraget var trist, litt abstrakt kanskje, men samtidig så virket det som at faren og sønnen Georg, hadde det lunt, varmt og koselig der de satt og pratet om stjernehimmelen.
Jeg mener disse adjektivene passer til teksten fordi selv om jeg ikke vet helt hva det er som feiler faren, så virker det som han ønsker å fortelle Georg noe han egentlig ikke er stor nok til å få vite, men samtidig at han føler det kan være en av de siste sjansene til å si det til ham.
"Eventyret" han snakker om er livet, og om hvilket eventyr det egentlig er.

Kilder:
https://www.google.no/search?hl=no&gs_rn=9&gs_ri=psy-
https://www.google.no/search?hl=no&gs_rn=9&gs_ri=psy-