tirsdag 2. april 2013

Naiv. Super.

 Jeg har lest boken «Naiv. Super.» av Erlend Loe. Dette er for meg en meget spesiell bok, om en mann 25 åring som møter veggen, meningen med livet forsvinner og det meste blir bare rart.
Jeg starter med handlingsreferatet.
Boka starter med at hovedpersonen selv er hos foreldrene og feirer sin 25 årsdag sammen med dem og broren sin. Mens de sitter ved bordet kjefter han på foreldrene fordi de ikke har bakket ham opp og hjulpet ham til å bli en idrettsstjerne. Det hele blir ikke bedre når han taper i crocket mot broren. Verden raser sammen for ham. Han kommer helt i ubalanse og det hele ender med at han setter seg på plenen og gråter. Han starter livet sitt på nytt og selger mange av sine eiendeler og sier opp studiene.

Broren hans drar til New York etter bursdagen hans og hovedpersonen bor i leiligheten hans for å faxe med broren. I tillegg til dette åpner det seg muligheter for at hovedpersonen kan faxe med en annen god venn, Kim. De faxer mye att og fram. Inn imellom faxingen er hovedpersonen nede i bakgården og kaster en rød ball mot en vegg. Det virker som at dette beroliger ham. Han kjøper også etter hvert et bankebrett som han banker mye på. Han møter Børre som bor i samme blokk som ham. Børre er en liten gutt som er i barnehagen. De to kommer godt overens og de «leker» og prater sammen. Det er når Børre skal kjøpe brukte leker av en jente at hovedpersonen kommer i kontakt med Lise. Lise er storesøsteren til jenta som Børre kjøper de brukte lekene hos, og er ca. like gammel som hovedpersonen.
Etter hvert ringer broren fra New York for å få ham til å reise over «dammen» for å besøke ham, og det er Lise som tilslutt klarer å få ham til å dra. Dette er en tur som hjelper ham med å samle tankene litt mer, så han blir litt mer «normal».  
Jeg sitter jeg igjen med følelsen av at hovedpersonen har hatt problemer i forkant av tiden som er beskrevet i boken, og at han mer eller mindre kanskje setter ord på hvordan andre mennesker kan ha det. Jeg tror ikke det er slik at alle mennesker før eller senere havner i en sammenlignbar situasjon.

Hovedpersonen selv, sier jo at han har store problemer med å takle tid, noe som kommer fram ved at han stadig vekk tenker på tid i løpet av boken. Han leser en bok om tid. Han sender faxer rundt om kring i tillegg at han spør folk om deres mening eller forklaring av begrepet tid. I tillegg til dette går han rundt og tenker på at hundre meter høyere går tiden litt fortere.
Det med tiden er kanskje det største problemet han har, men det var ikke tiden som var det første problemet ut i fra det jeg har lest. Da det hele startet feiret han sin 25 årsdag sammen med foreldrene og broren sin. Etter denne dagen raste livet hans sammen. Han skjønner ikke meningen med noen ting lenger, så han slutter studiene sine, selger mange av eiendelene han eier, sier opp abonnementer og «begynte på nytt».
Jeg tror hovedpersonens oppfatning lykke er å forstå meningen med livet. I tillegg hvorfor ting er sånn og sånn. Føler også på meg at hovedpersonen ville følt seg mer lykkelig om han hadde hatt kjæreste, noe som han kanskje kommer nærmere mot slutten av boken. Dette med lykke føler jeg han kommer nærmere litt uti boken når han treffer Lise.

Jeg tror Lise ser litt situasjonen til hovedpersonen. Jeg kan ikke si at jeg fikk et klart bilde av fortiden hennes, men kanskje har hun vært i en liknende situasjon som gjør det slik at hun kommer godt overens med hovedpersonen.  Jeg tror hun liker ham ganske godt siden hun fortsetter å holde kontakten.
En annen person hovedpersonen møter er Børre. Han er en liten gutt som bor i samme blokk som hovedpersonen for øyeblikket bor i, og går i barnehagen. Jeg tror hovedpersonen ser at Børre er en gutt, fri for bekymringer som bare kan gå rundt å leke å gjøre hva han vil. Jeg tror at de går så godt overens fordi hovedpersonen på en måte har gått tilbake til barndommen. Han savner kanskje det å være barn…
Ut ifra disse mest omtalte personene han omgås i boken synes jeg at han blir møtt med forståelse for hvordan han er, bortsett fra broren. Broren hans mener det er unødvendig å sitte og banke på et bankebrett, skrive lister over diverse og kaste ball mot vegger.

Så nesten tilslutt: hva er naivisme?
Naivisme eller en som er naiv kan vær at den personen har et ureflektert og barnslig syn på verden. Personen reflekterer over vanskelige spørsmål på en barnslig måte. Erlend Loe skriver naivistisk i denne boken. Han har korte setninger som er lett oppbyggde. Hovedpersonen i «Naiv. Super.» går på mange måter fra ikke å være naiv, til å bli naiv. Etter hendelsene i bursdagen, og verden raser sammen for ham, blir han barnslig og reflekterer over en del både naturlige og unaturlige spørsmål som en 5 åring ville gjort. Det er nok derfor han kommer så godt overens med Børre.
Forfatteren i denne boken bruker korte og mange ganger konkrete setninger for å få fram sitt budskap. Disse setningene er lett oppbygde, så jeg får også følelsen av at hovedpersonen er enkel og barnslig. Språket er lett forståelig, selv om boka egentlig handler om meget kompliserte og vanskelige ting som tid og verdensrommet.

Forfatteren bruker også litterære virkemidler. Et av dem er sammenlikning. Jeg mener han bruker sammenlikning når hovedpersonen sier: «Idioter har kjærester. Jeg burde også hatt kjæreste».
Her sammenlikner hovedpersonen seg selv med en idiot.
Han forfatteren bruker også gjentakelse. F. eks: «Men det er en hund i den. Det er en hund i leiligheten».  

Kilder til bildene:
https://www.google.no/search?hl=no&q=naiv.+super
https://www.google.no/search?hl=no&gs_rn=9&gs_ri=psy-

tirsdag 12. mars 2013

Appelsinpiken


Jeg tror faren begynte å gråte fordi han var redd han kanskje følte han var på tur fra "verden", eller dette "eventyret" han snakket om.



I utdraget fra appelsinpiken som jeg leste, stod det om Georg og faren hans. Georg hadde våknet en natt, men gikk ikke opp i sengen igjen og la seg som vanlig. han så alle lysene som stod på, og fordi han hadde hørt moren og faren før hadde snakket om at faren ikke fikk til å sove. Det virker som grunnen til at faren satt oppe var at han hadde fått en alvorlig sykdom, det virket som om det var noe han hadde lyst å fortelle Georg, derfor satt han bare oppe i vinterhagen og ventet på at han skulle våkne.
Jeg mener stemningen i dette utdraget var trist, litt abstrakt kanskje, men samtidig så virket det som at faren og sønnen Georg, hadde det lunt, varmt og koselig der de satt og pratet om stjernehimmelen.
Jeg mener disse adjektivene passer til teksten fordi selv om jeg ikke vet helt hva det er som feiler faren, så virker det som han ønsker å fortelle Georg noe han egentlig ikke er stor nok til å få vite, men samtidig at han føler det kan være en av de siste sjansene til å si det til ham.
"Eventyret" han snakker om er livet, og om hvilket eventyr det egentlig er.

Kilder:
https://www.google.no/search?hl=no&gs_rn=9&gs_ri=psy-
https://www.google.no/search?hl=no&gs_rn=9&gs_ri=psy-

mandag 11. mars 2013

Beatles

I utdraget fra boka er det disse yrkene som er representert:
- Frisør.
- Misjonær. 
- Pilot.
- Prest.
- Fallskjermhopper.
- Sjømann.
- Lærer.
- Lege.
- Racerbilkjører.

Lue blir skildret av forfatteren Lars Saabye Christensen som en meget spesiell person, eller lærer som legger fram undervisningen slik at elevene blir redde og usikre. Han er tydelig.vis ikke redd for å si hva han mener, og virker sterkt kritisk til hva slags yrkesvalg elevene har skrevet om. 

I slutten av teksten står det om hva Gåsen skrev om. Han skrev om en dag på skolen, og om at Lue var verdens beste lærer. Lue leste høyt det han hadde skrevet, og det gikk et gisp gjennom klasserommet da Lue leste: "Klasseforstanderen vår heter Lue og er verdens beste lærer.

Forfatteren bruker en del metaforer og sammenlikninger i utdraget som:
- "Han kom med stilbunken under armen, gikk med forte, hoggende skritt, som lederen for et janitsjarorkester". 

- "Jeg hadde aldri lagt merke til at han hadde så mye hår i neseborene før. De stod ut som svarte barberkoster".

- "Jeg så hvordan rødfargen sprutet ut fra nakken hans som et glødende strykejern".

- "Latteren bølget seg som en feit sleik over klassen".

- "Ola sank sammen som punktert fotball".
Disse metaforene synes jeg er så gode at det gir hele utdraget et godt "løft" i riktig retning. jeg har også funnet en setning jeg synes var god: "Jeg så hvordan rødfargen sprutet ut fra nakken hans som et glødende strykejern". 
Her synes jeg forfatteren får veldig godt fram hvordan elever kan ha det når en lærer stiller kritiske spørsmål og eleven ikke har et godt svar eller et argument. dette er noe som de fleste kan kjenne seg igjen i av og til.

Kilder:
https://www.google.no/search?hl=no&gs_rn=9&gs_ri=psy-

Anne Frank



Miep forteller om hvor dårlig jødene blir behandlet av Gestapo. Hun forteller også om hvordan jødene blir arrestert i grupper av Gestapo og hvordan de blir sendt som kveg i ku vogner til den grusomme fangeleiren Westerbork. Hun forteller videre at lidelsene er store siden de to tusen fangene knapt får mat. De får enda mindre drikke, og det er kun en time om dagen der de får bruke toalettene, vaskerommene og vann. Det er trangt der, og alle sammen får barbert håret.
Det må være helt grusomt å for Anne Frank å få vite hvordan "vennene" blir behandlet. I tillegg må det ha ført med seg mange ekstra bekymringer. Tenk på redselen for å oppleve dette selv!

Anne Frank skriver i dagbokteksten sin at hun ble redd og hvit i ansiktet når det ringte på døren. Jeg synes ikke det er så rart med tanke på at hun visste hva som ville skje hvis det var Gestapo som ringte på. 

Det virker som at Anne og Peter har snakket om foreldrene sine, kanskje mest om Peter sine, fordi hun sier at hun føler at en eller annen krangling angår henne, som jeg mener er foreldrene til Peter som har hatt.  
Jeg tror Anne synes virkelig synd på Peter. Det er som om hun skjønner hva som foregår, men vet ikke hva hun skal gjøre. Det virker som hun ønsker å skape et godt vennskap som vil hjelpe dem videre i denne vanskelige tiden de er inne i. 
Jeg synes det virker som at menneskeflokken, det vil si alle menneskene på jorda er delt inn i et raseskille. Det kan kanskje sammenliknes med en dyre-bil i våre dager, som frakter dyr til slakteren. Slik virker det som at jødene blir behandlet.
Anne føler kanskje at denne behandlingen jødene gjennomgår, gjør at hun blir innelåst  et dilemma eller et "vakum".