Appelsinpiken

Jeg tror faren begynte å gråte fordi han var redd han kanskje følte han var på tur fra "verden", eller dette "eventyret" han snakket om.

I utdraget fra appelsinpiken som jeg leste, stod det om Georg og faren hans. Georg hadde våknet en natt, men gikk ikke opp i sengen igjen og la seg som vanlig. han så alle lysene som stod på, og fordi han hadde hørt moren og faren før hadde snakket om at faren ikke fikk til å sove. Det virker som grunnen til at faren satt oppe var at han hadde fått en alvorlig sykdom, det virket som om det var noe han hadde lyst å fortelle Georg, derfor satt han bare oppe i vinterhagen og ventet på at han skulle våkne.
Jeg mener stemningen i dette utdraget var trist, litt abstrakt kanskje, men samtidig så virket det som at faren og sønnen Georg, hadde det lunt, varmt og koselig der de satt og pratet om stjernehimmelen.
Jeg mener disse adjektivene passer til teksten fordi selv om jeg ikke vet helt hva det er som feiler faren, så virker det som han ønsker å fortelle Georg noe han egentlig ikke er stor nok til å få vite, men samtidig at han føler det kan være en av de siste sjansene til å si det til ham.
"Eventyret" han snakker om er livet, og om hvilket eventyr det egentlig er.

Kilder:
https://www.google.no/search?hl=no&gs_rn=9&gs_ri=psy-
https://www.google.no/search?hl=no&gs_rn=9&gs_ri=psy-

Beatles

I utdraget fra boka er det disse yrkene som er representert:

- Frisør.

- Misjonær. 

- Pilot.

- Prest.

- Fallskjermhopper.

- Sjømann.

- Lærer.

- Lege.

- Racerbilkjører.

Lue blir skildret av forfatteren Lars Saabye Christensen som en meget spesiell person, eller lærer som legger fram undervisningen slik at elevene blir redde og usikre. Han er tydelig.vis ikke redd for å si hva han mener, og virker sterkt kritisk til hva slags yrkesvalg elevene har skrevet om. 

I slutten av teksten står det om hva Gåsen skrev om. Han skrev om en dag på skolen, og om at Lue var verdens beste lærer. Lue leste høyt det han hadde skrevet, og det gikk et gisp gjennom klasserommet da Lue leste: "Klasseforstanderen vår heter Lue og er verdens beste lærer.

Forfatteren bruker en del metaforer og sammenlikninger i utdraget som:

- "Han kom med stilbunken under armen, gikk med forte, hoggende skritt, som lederen for et janitsjarorkester". 

- "Jeg hadde aldri lagt merke til at han hadde så mye hår i neseborene før. De stod ut som svarte barberkoster".

- "Jeg så hvordan rødfargen sprutet ut fra nakken hans som et glødende strykejern".

- "Latteren bølget seg som en feit sleik over klassen".

- "Ola sank sammen som punktert fotball".

Disse metaforene synes jeg er så gode at det gir hele utdraget et godt "løft" i riktig retning. jeg har også funnet en setning jeg synes var god: "Jeg så hvordan rødfargen sprutet ut fra nakken hans som et glødende strykejern". 

Her synes jeg forfatteren får veldig godt fram hvordan elever kan ha det når en lærer stiller kritiske spørsmål og eleven ikke har et godt svar eller et argument. dette er noe som de fleste kan kjenne seg igjen i av og til.

Kilder:
https://www.google.no/search?hl=no&gs_rn=9&gs_ri=psy-

Anne Frank

Miep forteller om hvor dårlig jødene blir behandlet av Gestapo. Hun forteller også om hvordan jødene blir arrestert i grupper av Gestapo og hvordan de blir sendt som kveg i ku vogner til den grusomme fangeleiren Westerbork. Hun forteller videre at lidelsene er store siden de to tusen fangene knapt får mat. De får enda mindre drikke, og det er kun en time om dagen der de får bruke toalettene, vaskerommene og vann. Det er trangt der, og alle sammen får barbert håret.

Det må være helt grusomt å for Anne Frank å få vite hvordan "vennene" blir behandlet. I tillegg må det ha ført med seg mange ekstra bekymringer. Tenk på redselen for å oppleve dette selv!

Anne Frank skriver i dagbokteksten sin at hun ble redd og hvit i ansiktet når det ringte på døren. Jeg synes ikke det er så rart med tanke på at hun visste hva som ville skje hvis det var Gestapo som ringte på. 

Det virker som at Anne og Peter har snakket om foreldrene sine, kanskje mest om Peter sine, fordi hun sier at hun føler at en eller annen krangling angår henne, som jeg mener er foreldrene til Peter som har hatt.  

Jeg tror Anne synes virkelig synd på Peter. Det er som om hun skjønner hva som foregår, men vet ikke hva hun skal gjøre. Det virker som hun ønsker å skape et godt vennskap som vil hjelpe dem videre i denne vanskelige tiden de er inne i. 

Jeg synes det virker som at menneskeflokken, det vil si alle menneskene på jorda er delt inn i et raseskille. Det kan kanskje sammenliknes med en dyre-bil i våre dager, som frakter dyr til slakteren. Slik virker det som at jødene blir behandlet.

Anne føler kanskje at denne behandlingen jødene gjennomgår, gjør at hun blir innelåst  et dilemma eller et "vakum".

Kilder: https://www.google.no/search?hl=no&gs_rn=5&gs_ri=psy-